Eksternt event om Agder Kunstakademi på Kristiansand Kunsthall, med kurator Kristine Jærn Pilgaard og Sarah Lookofsky, direktør for Kunstnernes Hus

I samarbeid med Universitetet i Agder inviterer vi igjen til Kollokvium. Denne gangen har vi invitert kurator Kristine Jærn Pilgaard og kunstnerisk leder for Kunstnernes hus Sarah Lookofsky til å snakke om kunstutdanninger, museenes samfunnsoppdrag og kunstens rolle i et bredere samfunnsperspektiv. Utgangspunktet for samtalen er den forestående utstillingen «Kunst som straff» på Kunstnernes hus, som viser studentarbeider fra studenter ved Agder Kunstakademi (2021–2023). Agder Kunstakademi er en kunstskole i Agder fengsel organisert i samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Kunst i offentlig rom (KORO).

KOLLOKVIUM er en arrangementserie i samarbeid med Universitetet i Agder, der vi inviterer personer fra ulike fagmiljøer til å snakke om aktuelle problemstillinger på kunstfeltet. Arrangementene finner sted i utstillingsrommet i Kristiansand kunsthall og er tenkt som en tverrfaglig samtale om kunst. Denne gangen er rammen rundt samtalen utstillingen Kunstnerboken: unik og mangfoldig kuratert av kunstnergruppen Codex Polaris. Samtalen foregår på engelsk. Som alltid er Kollokvium gratis og åpent for alle.

KOLLOKVIUM: The Prison, the Art Academy, the Museum

The conversation will situate various institutional – and disciplinary – models, from the art academy to the museum, in relationship to Agder Kunstakademi, an autonomous art school in Agder Prison, dep. Froland, which is based on experimentation and independent thinking and is founded by artists, for the inmates. This art academy requires no specific background knowledge, previous experience or foundational education of its students but rather is founded on the premise that all personal histories and interests are valuable as a starting point for an artistic practice. The aim is to provide the students with artistic insight, experiences and tools for personal development and participation in the public sphere.

Kristine Jærn Pilgaard is an independent curator based in Oslo. Her work is primarily focused on site-specific art projects in public space. In addition to a wide range of art projects, Pilgaard has curated several projects in Norwegian prisons involving inmates in the artistic process such as Eirin Støen’s Hagen (2011), the high security department of Trondheim Prison and En forestilling om Frihet (2019), Ila Detention and Security Prison. The independent art school Agder Kunstakademi (2021-23), Agder Prison Froland, is co-curated with Thora Dolven Balke.

Sarah Lookofsky is a curator, writer and art historian who recently became director of Kunstnernes Hus in Oslo. Prior to this, she was dean of the Academy of Fine Art at Oslo National Academy of the Arts (KHiO). Before coming to Norway in 2020, she was Associate Director of MoMA’s International Program, working on programs relating to modern and contemporary art in global context. She was the general advisor for the 9th Berlin Biennale organized by the DIS collective and, from 2010 to 2014, was faculty member and instructor for curatorial studies at the Whitney Museum of American Art Independent Study Program.

PROGRAM:

Velkommen ved Sigurd Tenningen og Lisbet Skregelid fra Universitetet i Agder
Introduksjon til utstillingen Kunstnerboken: Unik og mangfoldig av Linda Myklebust fra Kristiansand Kunsthall
Åpen utstilling
Samtale om prosjektet Agder Kunstakademi mellom Sarah Lookofsky og Kristine Jærn Pilgaard med påfølgende spørsmål, kommentarer og innspill fra Kollokviums deltakere

Kollokvium er en del av Kunst i samfunn, som er et av seks tverrfaglige satsingsområder ved UiA.

En kunstutdanning for fengselsinnsatte? Den gode historien om Agder kunstakademi

Panelsamtale torsdag 17. august kl. 16:30-17:30 på Arendal bibliotek.

Se opptak av arrangementet her

Da KORO mottok oppdraget for et kunstprosjekt i Agder Fengsel i Froland, valgte man i dialog med fengselsledelsen å bruke hele kunstavsetningen på å etablere og drive et kunstakademi for innsatte i en periode på tre år, fra januar 2021 og ut 2023. Med undervisning på akademinivå var ambisjonen at innsatte kunne utvikle sin egen kunstneriske praksis. De skulle rett og slett få ta en kunstnerutdanning av høy kvalitet i fengselet, i nært samarbeid med kunstnere og kuratorer på oppdrag fra KORO. Prosjektperioden nærmer seg nå slutten, og resultatene har vært oppsiktsvekkende. KORO, Kriminalomsorgen og studentene ved Agder Kunstakademi sitter igjen med nye innsikter og erfaringer om hva kunsten har betydd for fengselet – for den enkelte innsatte, for miljøet og for arbeidet med rehabilitering.

I november i år blir det avgangsutstilling for Agder kunstakademi på Kunstnernes hus. Men betyr dette at Agder kunstakademi nå blir nedlagt? Hva kan KORO og Kriminalomsorgen ta videre fra disse tre årene? Og er vår tro på kunstens kraft egentlig forenlig med samfunnets forestillinger om hva en fengselsstraff skal være? 

KOROs direktør Sigurd Sverdrup Sandmo vil lede samtalen rundt disse spørsmålene med et panel bestående av kurator og rådsmedlem Agder kunstakademi Kristine Jærn Pilgaard, Regiondirektør Kriminalomsorgen Sørvest Tanja Rosså Ødegaard, leder for Agder Kulturakademi Magne Knudsen, Kriminalomsorgen og tidligere direktør ved Agder Fengsel avdeling Froland Frank M. T. Johansen og Stortingsrepresentant (AP) og medlem av Justiskomiteen Maria Aasen-Svensrud.

Kurs i modellering med Kristian Øverland Dahl

Gjennom performanse og teknisk varierte to og tredimensjonale utrykk lager Kristian Dahl arbeider som tar for seg overgangsfenomener i vid forstand; «Hva skjer i gravitasjonspunktenes nærhet, i politikken, i debatten?»
K.Ø. Dahl har seks års erfaring som førsteemanuensis ved Kunstakademiet Khio og undervist ved flere andre læresteder for kunst. K. Ø. Dahl har hatt separatutstillinger på NoPlace, Pink Cube, Soft Gallery, Grünerløkka kunsthall, GAD, TRAFO, TAFKAG, Galleri Van Bau, UKS og vist arbeider på Biennale of Sydney, Stavanger kunstforening, LNM, Pink Cube, MOP Sydney, CAC Vilnius, Stavanger Kunstmuseum, Vestfossen Kunstlaboratorium, TONUS Paris, Vestlandsutstillingen 2007, Høstutstillingen 2011-14, Haugar Kunstmuseum. Han var også medlem av kunstnergruppen D.O.R. som har drevet galleri i Brussel og gjort performanser ved en lang rekke viktige kunstinstitusjoner siden 2006. Inkl. Charlottenborg (DK), FRAC Quimper (FR), Armory Show NYC, 54 Veneziabiennale (Ita), Witte de With (NL).

Kursplan

Dag 1: Presentasjon av kurs og fellesutforming av kursplan.

Tema til diskusjon: Rammer (research/innhold), strategi, konsept, plan, verktøy/materialer, utførelse, presentasjon, refleksjon og arkiv.
Tegning; Grunnformer, perspektiv.
Reisverk med armering.

Dag 2: Presentasjon av kursholder, diskusjon: metodikk og «verktøy-spørreskjema».
Modellering.

Dag 3: Teori; verden, form, samfunn.
Praktisk arbeid med modellering og støping.

Dag 4: Teori; om tilstedeværelse og politisk subjekt.
Praktisk arbeid med modellering og støping. Mulig ferdigstilling og presentasjon. Evaluering

Germain Ngoma was born in Zimbabwe in 1953 and moved to Zambia where began his artistic career in Lusaka in the early 1970s. He moved to Oslo for art school in 1982, enrolling first at Statens håndverks- og kunstindustriskole (National Arts and Crafts School) and then at Statens kunstakademi (National Art Academy) the following year. His work has been exhibited in group shows and solo presentations in Norway at among others Kunstnernes Hus, Astrup Fearnley Museet, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo Kunstforening, Kunstnerforbundet, Khartoum Contemporary Art Center and, most recently, at Tenthaus, as well as internationally in Sweden, Germany, the United Kingdom and Zambia. In addition to Ngoma’s long career as an artist he has been an important and beloved presence at the Oslo National Academy of the Arts over nearly forty years where, particularly in the sculpture workshops, he has been an influential teacher for generations of young artists.

Selvpresentasjon og filmvisning med Birgitte Sigmundstad i akademirommet.

Sigmundstad er billedkunstner, utdannet ved Surrey Institute of Art & Design i England og jobber hovedsakelig med bevegelige bilder. Sigmundstads filmer er essayistiske, selvrefleksive og tar gjerne utgangspunkt i historiske hendelser. Flere filmer handler om kunsthistorien og kunstnerrollen. Et annet tema som går igjen i Sigmundstads filmer er hvordan kunsten brukes ideologisk og som ledd i nasjonsbygging, slik som i Kunst og ukunst (2020) – om det nazifiserte Nasjonalgalleriets utstilling i 1942 der modernistisk kunst ble latterliggjort og satt opp mot den oppbyggelige nasjonalromantiske kunsten, og Hammersborg Protecting the bygone future som ser på forbindelsene mellom det sosialdemokratiske prosjektet og modernistisk arkitektur. De siste årene har Sigmundstad jobbet med flere filmer som del av et større utforskningsprosjekt om formidlingen av norsk okkupasjonshistorie. Hun lager også en film om det nye nasjonalmuseet som produseres av Medieoperatørene.

Stills fra Han bærer sitt eget Tahiti i seg (2019) og Jeg må til bunns her - en film om Frysja Kunstnersenter (2018)

Siri Hjorth (1986, Trondheim) og Sebastian Makonnen Kjølaas (1985, Oslo) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og arbeider med tegning, skulptur og performance. De har jobbet tett med en rekke kunstneriske prosjekter siden 2009, og giftet seg i Emanuel Vigeland Mausoleum i 2016. Arbeidene deres har vært vist ved blant annet Kunstnerforbundet (2022), Nasjonalmuseet (2022) Henie Onstad kunstsenter (2021), Ekebergparken skulpturpark (2020), Kunsthall Oslo (2020), The Bauhaus Museum, Dessau (2019) og Fondazione Prada, Venezia (2018). I 2021 oppholdt kunstnerduoen seg på Cité internationale des arts i Paris. Hjorth og Kjølaas bor og arbeider i Oslo.

I Agder Kunstakademi vil Linn Pedersen holde et kurs i den gamle fototeknikken Cyanotypi. Kjemikaliene i denne prosessen blir blå ved eksponering for UV lys, mens de ikke-eksponerte partiene forblir ufargede når man fremkaller bildene i vann. Som kunstner ble hun selv introdusert for prosessen gjennom verkene til fotograf og botaniker Anna Atkins som var en av de kvinnelige pionerene innenfor fotografi på 1800-tallet, og da spesielt hennes bok Britiske Alger - den første boken som ble illustrert med fotografier. I Agder Kunstakademi skal vi jobbe med hvite bomullslerret i str 140x220cm. På disse flatene vil vi kunne plassere helfigur mennesker og andre objekter. Prosjektet er inspirert av cyanotypi-verkene til kunstneren Robert Rauchenberg fra 50-tallet og vi jobber uten kamera. I løpet av uken vil vi eksperimentere med ulike oppsett og situasjoner, for å se hvilke variasjoner og uttrykk vi kan fremkalle.

Linn Pedersen is a Norwegian photographer based in Sortland in the northern part of Norway. In her work she combines documentary and the poetic in her depiction of out-of-style consumer goods, landscapes, constructions and the human figure. The works contains an expressive and introvert quality. Atmospherically conditions, materiality of an object and emotional projections are crucial in her work. Pedersen works with analog photography, cyanotype and sculptural installation. Pedersen holds a MFA from Central Saint Martins Collage of Arts and Desing in London, and a BA from UIB Faculty of Fine Art, Bergen. Recent exhibitions include New Visions at Henie Onstad Kunstsenter (2020), Ethereal. Photographic Art From Norway at Fotografie Forum Frankfurt (2019) and Captain’s Cabin at MELK, Oslo (2018).

Kurset i søknadsskriving vil bestå av teoretisk og praktisk undervisning. Studentene vil gis en innføring i hvilke typer støtteordninger som finnes og hva som skiller deres ulike innretninger. Kurset vil deretter sette søkelys på hva som er en søknads bestanddeler, og hvordan man imøtekommer dens krav, samtidig som man ivaretar ens egen stemme og kunstneriske identitet. Den praktiske delen av kurset består av språklig eksperimentering/ muntlig presentering av egne test-søknader. Det er forventet at alle deltar aktivt gjennom å gi hverandre tilbakemeldinger.

Ruth Hege Halstensen er utdannet kunsthistoriker og kurator, og har bakgrunn som journalist, kurator og byråkrat. I perioden 2010 til 2020 arbeidet hun med tilskuddsforvaltning og produksjon innenfor kulturfeltet ved Kunst i offentlige rom (2010-2014), Kulturrådet (2014-2017) og Kulturetaten i Oslo kommune (2017-2020).

Forfatter Hans Petter Blad snakker om hvordan han begynte å ri som 58-åring, og hvordan dette har påvirket det han skriver på gjennomgripende vis. Ridingen og kjærligheten til hesten blir ikke bare bestemmende for hvor han bor - han har flyttet til utkanten av Madrid for å kunne ri hver dag - men også for hvordan hans neste roman skrives og hva den skal handle om. Møtet med hesten brakte med seg et ja til et helt nytt liv.

Hans Petter Blad (f. 1962, i Oslo) skriver romaner, dikt, dramatikk og sakprosa. Han debuterte med romanen I skyggen av små menn midt på dagen (2002), og har siden skrevet romanene De nysgjerrige (2005), Det oseaniske (2009), Å leve biografisk (2015) og Kart over ømhetens rike (2017) og Paris-kontorene (2019). Den lyriske katalogen rommer diktsamlingene Biblioteket (2008), Marmor (2010), Museum (2014), Clair-obscur (2016) og Reisen (2017), sammen med billedkunstneren Gunvor Nervold Antonsen, samt Tilfeldig musikk (2018). I 2015 skrev han Å forsvinne i teksten - en samtalebok om Liv Køltzow. Schizothemia - en roman om forfatteren Thure Erik Lund er hans seneste utgivelse.

Første del av kurs med Helle Siljeholm:

I dette kurset vil studentene utvikle et slags “theatre of objects”, en bevegelig fysisk installasjon av ulike objekter. I kurset lar vi oss inspirere av ulike tradisjoner for teater og visuell kunst, samt kulturelle og sosiale praksiser. Arbeidet er et møte mellom ulike uttrykksformer som teater, dans, performance, skulptur og installasjon. Vi vil arbeide sted spesifikt med Frolands egen teaterscene og gymsal, og undersøke hvilke muligheter vi har for å sette rommet og utvalgte objekter i bevegelse på ulike måter. Vi vil arbeide mot en premiere for arbeidet i November 2022, der publikum inviteres. Prosessen vil dokumenteres og muligens utvikles til et eget videoverk for senere bruk.

Helle Siljeholm er en kunstner og koreograf basert i Oslo. Hun tok sin bachelorgrad ved London Contemporary Dance School i 2003. Hun fullførte sin mastergrad i billedkunst ved Kunstakademiet (KHiO) i 2016. Hennes kunstneriske praksis består av film, installasjon, skulptur, koreografi og performance, og kretser rundt muligheten for at kunst kan fungere som en mangfoldig, poetisk, fysisk og sosial plattform for alternative individuelle og kollektive forestillinger om fortiden, nåtiden og mulige fremtider.

Introduksjon til fagorganisasjonene, gjennomgang av nasjonale og regionale støtteordninger for kunstnere samt kort historisk innføring i bakgrunnen for ordningene.

De fagpolitisk engasjerte kunstnerne på 60- og 70-tallet arbeidet målrettet for å få på plass ordningene som vi nyter godt av i dag. Disse ordningene har gjort det mulig for kunstnere å etablere en praksis som er uavhengig av kommersielle krav og politiske føringer, og kunstnerne har i dag sterke fagorganisasjoner som arbeider for å opprettholde og utvide disse ordningene. Det er enestående og ikke minst unikt i verdenssammenheng, og spesielt viktig for kunstnere som arbeider prosessuelt og med flyktige materialer - eller prosjekter som i en viss forstand er tidsbegrensede, eller er realisert i en slik skala/målestokk at de etter utstillingsperioden demonteres, oppstykkes og lagres for senere å inngå i nye konstellasjoner og sammenhenger, eller destrueres for potensielt å kun leve videre i form av dokumentasjon. Ikke minst er det viktig med tanke på at fordelingen av offentlige midler til kunst i offentlige rom har muliggjort Agder Kunstakademi.

Hovedtema for forelesningen og påfølgende diskusjoner var ytringsfrihet og sensur. Med utgangspunkt i kunstverk fra barokkens Caravaggio (1571-1610) til samtidskunstens kollektiver, som det indonesiske kurator- og kunstnerkollektivet ruangrupa (kuraterte årets documenta 15) og Taring Padi, belyste vi ulike aspekter ved ytringsrommet og dets grenser i kunsten og samfunnet og diskuterte forholdet mellom etikk og ytringsansvar. Kontroversene rundt årets to store kunstbegivenheter, documenta 15 og berlinbiennalen, ble diskutert spesielt og dannet en samfunnsaktuell kontekst for diskusjoner knyttet til sentrale problemstillinger som det postkoloniale, kjønns- og geopolitikk.

Teknisk og historisk kurs i fotografi, med fotograf Alf-Georg Dannevig

Dannevig er født i 1953, har utdannelse fra fotoskole i Birmingham, England med spesialisering innen reklame - og industrifotografering og har drevet Dannevig Foto siden 1979. I tillegg fotograferer han også en god del kunst, og leverer forstørrelser fra eget arkiv som veggdekorasjon til private og offenlig virksomhet. Han har gitt ut flere fotobøker.

Soloutstilling med student

Hot glue and metal works

In this mixed media workshop, designer Marie Payan will lead students through the creative process of making a conceptual and typographic self-portrait based on how they see, feel and identify with themselves. This workshop will include journaling, conceptual design thinking, sketching, clipping, lettering, collaging, printing – and more, to create a serie of riso printed posters. Participants will be encouraged to include elements that are important to them and with which they identify themselves to explore the power of portraiture and learned how it can be used to communicate ideas, evoke emotions, reflect the climate of the period in which it was created, and affect social change.

AKA Samlingen med historiske verk av sentrale norske kunstnere, blant andre Zdenka Rusova, Anita Greve, Axel Revold og Erling Enger, er nå klar til montering. Arbeidet med å få kunsten opp på veggene starter i uke 14 2022. Vi ser frem til å presentere en akademisamling med hovedvekt på norsk modernisme som sammen med arbeider av studenter og involverte kunstnere markerer kunstens historiske og samtidige tilstedeværelse i Froland Fengsel. AKA Samlingen monteres på individuelt fargesatte felt i Kunstakademiets arealer og i dialog med den arkitektoniske transformasjonen av klasserommet.

Ukes workshop med Daisuke Kosugi

Born 1984 in Tokyo, lives and works in Farsund and Oslo. Incorporating performance, text, sound, and sculpture, Kosugi utilizes video as his primary medium to produce work that focuses on dislocated subjectivity in a normalized social milieu. He often works closely with his family members and other individuals in order to explore their inner lives, weighing the notion of real versus imaginary, probing the incommunicability of physical and mental pain, and questioning empathy.

Mari Hvattum er arkitekt og arkitekturhistoriker. Hun har arbeidet mye med 1800-tallsarkitektur og vært særlig interessert i de nye institusjonene som oppstod i denne perioden, for eksempel fengsler, parlamenter og psykiatriske sykehus. Hun har skrevet bøker om arkitekten bak Botsfengslet i Oslo og Gaustad sykehus, Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt (Pax 2014). Mari jobber til daglig som professor i arkitekturhistorie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Riso printing & self-publishing workshop – a collective publication

How to use a Riso printer effectively as a tool for self-publishing is the focus of this 4 days workshop.

After a comprehensive introduction to the Risograph medium, we will explore colour combinations, types, forms, layout principles and how to communicate ideas in book form. Students will be guided through the process of designing and preparing their own work for a collective riso printed publication and will discover that producing a simple pamphlet or a zine can be an empowering act.

This workshop will be led by Marie Payan – a visual designer and riso print maker based in Oslo.

Materialstudie med Sverre Gullesen; støpeworkshop

En ukes workshop med Monica Winther

Monica vil bruke tegning som oppvarming og la resten av dagene gradvis bli til ut fra hva elevene selv ønsker å jobbe med.

Om workshopen:
Selv velger jeg å se innover når jeg tegner, for å finne en form for “selvutfoldelse” som tilbyr en individuell stemme i en verden jeg oppfatter som både usikker og fiendtlig. Vakker og vemmelig. Det er en subjektiv søken etter en personlig og følelsesmessig sannhet. Konseptet er laget i en ekspresjonistisk tradisjon med røtter i den surrealistisk metoden - Automat tegning. Automatisk tegning ble utviklet av André Masson som var en del av surrealistene. Det ble utviklet som et middel til å uttrykke det underbevisste. I automatisk tegning er hånden tillatt å bevege seg ‘tilfeldig’ over papiret og tegningen er derfor i stor grad frigjort fra rasjonell kontroll. Vi prøver å kommunisere med det forunderlige, det irrasjonelle det ulogiske - dette skal vi gjøre gjennom automatskrift og tegning som videre kan bli til videoarbeider, skulptur, performance eller andre former for kunstverk.

Hege Nyborg and Dag Erik Elgin presented three lectures with focus on the material history of painting. At the same time, the students in collaboration with Hege and Dag Erik, completed a practical painting technique course with emphasis on various painting grounds and stretching of canvas. Different types of canvas from Belgian linen canvas to American cotton duck and stretchers of various dimensions were used. Rabbit skin glue and gesso grounds were made based on the recipes of former technical conservator at KHiO, the Academy of Fine Arts, Marianne Selsjord’s compendium in painting techniques. The various canvases were sized with rabbit skin glue and primed with several coats of traditional oil gesso.

The course’s theoretical introduction included references from Giotto to contemporary painting strategies, emphasizing that the choice of physical materials, in this case painting grounds, is integral to the production of meaning. The material in itself with its specific physical properties, historical and conceptual frameworks, in itself produces and represents artistic meaning. This was extensively illustrated with art historical and contemporary examples of artistic strategies. Hege Nyborg and Dag Erik Elgin also gave an account of their own practice and presented documentation from current exhibitions and studio work. The focus of the course should be considered in connection with the AKA collection consisting of historical modernist works to be mounted in Froland prison October/November 2021.

Fra Scleroseforeningen: Anders Thordal var i midtfirserne en af de helt store pionerer inden for graffitikultur i Danmark. I 1996 ændres hans liv radikalt, da han får konstateret sclerose. I dag 18 år efter, laver Anders streetart under pseudonymet ZUSA. Og selv om han er bundet til sin kørestol og er afhængig af hjælpere i stort set alle sine vågne timer, har han en ukuelig vilje til at leve, skabe og dyrke kunsten på trods af en sygdom, der dagligt minder om, at tiden er dyrebar.

ZUSA er en forkortelse af det tyske ord zusammen, som betyder sammen eller tilsammen. Ofte brugt som ’sammen kan vi alt’. Anders har brug for sine hjælpere. Et samarbejde, der er forudsætning for, at han kan producere sin kunst.

From Trondheim Kunsthall: Lotte Konow Lund (b. 1967) lives and works in Oslo, Norway. She studied fine art at the Oslo National Academy of Arts, where she currently is Professor at the Art and Crafts Department. Konow Lund founded and ran Galleri GI and has completed several extensive curator assignments. She is also known for her series of Artist Portraits in the weekly newspaper Morgenbladet in recent years. Working in a range of media, from drawing to video-performance, sculpture and text, she is investigating questions related to identity, gender, the artist’s role in society as well as power structures.

Fra Kunstnernes Hus:

Fadlabi (f. 1975) er født og oppvokst i Sudan. Fadlabi er en av Oslos mest markante, yngre malere og som også har gjort seg bemerket som initiativtaker til Khartoum, en kunstnerdrevet sosial arena og visningssted. I sine slående verk kombinerer Fadlabi alt fra etiopiske kirkeikoner og veggmalerier i afrikanske barbersalonger til afrofuturisme og popkunst. Han er opptatt av å utfordre tilvante forestillinger omkring etnisitet og hvem som har definisjonsmakt over historien. Han har studert statsvitenskap og kunst ved Universitetet i Khartoum og kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo.

From Fotogalleriet:

Maria Pasenau was born in the era of the selfie as a means of self-expression. Through her photography she wishes to show the alternative story of her generation – a story that is often lost in the cavalcade of polished self-promotional imagery. Pasenau’s work shows a narrative that is queer, naked, imperfect and sincere, making it all the more relevant in a time of resurgent political foreclosure in which basic human rights and freedoms are under constant attack. In this sense, her work echoes the voice of feminist artists like Carolee Schneemann, whilst also referring to the art practice of Robert Mapplethorpe, who reframed ideas of sex and identity by taking pictures of his friends and contemporaries, and the chaos and stark aesthetic of Bjarne Melgaard, looking into self-destruction, divergent sexual interests and unusual religious rituals.

Maria Pasenau’s artistic diaries engage in a new understanding of the physical and psychological treatment of images, questioning their social and political implications, which often lead to societal disorders and traumas. During the past years, she has developed a body of work that shows her hunger for a space of resistance in a world shaped and dominated by mass-media jargon only. Maria Pasenau bridges a quotidian view on nascent and descendent pop-iconic models, questioning this image-based exploitative system in need of structural change, and of a different portrayal. The artist often asks what it means to be intimate in the current system of desire, communities, identities and regulatory frameworks, which affect concepts of friendship, romance and sex itself.

Part of a series of presentations of small and large cultural institutions in Norway, organised by Sverre Gullesen for the students.

Tenthaus is an art collective and artist-run space in Oslo initiated in 2009. It’s profile is characterized by an open, process-oriented form of participation from an internationally orientated group of artists. The context of contemporary art practice is re-examined through exhibitions as well as a broader field of discursive activity such as radio, dinners, workshops for youth, residency, events and collaborations.

Tenthaus has developed from an artist in school project to encompass a project room and exhibition space using socially engaged art as a platform for expanding and exploring our practice. Tenthaus wishes to uphold its work with children and youth as well seek to find other relevant contexts to expand and explore our socially engaged practice.

Performance for the students via skype.

I am dealing with new attitudes and aspects concerning our everyday environment. Crossovers and a mixture of techniques are often embodied, primarily coming out as sculpture/performance or documentation, photo and video.

The work discusses human conditions as for what functions and what fails.

Sigmund Skard wrote 2008

From Coast Contemporary’s website:

“I work in the field of figurative sculpture employing a range of different media such as stone, earthenware, textiles, and metal. The works are motivated by personal experiences but are also inspired by ancient fertility cults and how these manifested themselves in sculpture, relief, and murals. The exhibition space plays an important part in the development of both the concepts and the design of my works, and I consider my sculptures performative actors in the space, frozen in time.”

Jennie Hagevik Bringaker holds a BFA in Scenography from the Academy of Performing Arts, Østfold University College and an MFA in Studio Art from New York University, New York. In 2020 and 2021, Bringaker will exhibit her work at Eidsvoll plass, Oslo, Femtensesse, Oslo, Sandefjord Kunstforening, Sandefjord, and Akershus Kunstsenter, Lillestrøm. From 2013 to 2018, Bringaker formed the artist duo Trollkrem with Tor Erik Bøe. The duo was behind the performance festival Soppen in Ekebergparken, Oslo, Troll Cream Fan Poster Series, and the exhibition TROLLKREM // FLESHY, at Fotogalleriet in Oslo. Jennie Hagevik Bringaker’s work is represented in Oslo Municipality’s art collection and the National Museum.

Fra Oslo Open: Monica Winther’s work often takes form as site-specific installations, which are constructed out of an abundance of text, sound, video, and light. These constructions work as stages for improvised performative events, where Winther takes the role as the ruler of her universe. The audience is hereby invited to enter Winther’s profound, imaginary worlds – worlds that seem to have come into being by an unconscious force. Her work can in this way be interpreted as Winther’s subjective reaction to the structural and social setting of the location where the action takes place.

Wendimagegn Belete (b.1986, Ethiopia) received an MFA in Contemporary Art from Tromsø Academy of Contemporary Art and creative writing, University of Tromsø, Norway in 2017, and BFA from ASFAD, Addis Abeba University, Ethiopia in 2012. He works across a variety of media, including video, painting, photography, text and found materials. His works are often about history and identity based on his Ethiopian background. His approach is also concerned with appropriation and reinterpretation of historical archives. ​

Denne første delen av kurset vil ta utgangspunkt i online forelesninger av Nyborg og Elgin som gjennom en rekke eksempler fokuserer på hvordan man tar i kunst; hvordan den lagres, pakkes, fraktes, installeres og vises.

Tegneøvelse: tegn det som finnes i din umiddelbare nærhet, for eksempel det som står på bordet foran deg. Disse tegningene blir montert i en sverm på veggen og danner grunnlag for en samtale om bruk av materialer, valg av motiv og betydningen av disse valgene i et kunstverk.

Kurset er forankret i Agder Kunstakademis kunstsamling som gir et kunstnerisk og kunsthistorisk grunnlag for undervisningen og materialkunnskap formidlet gjennom forelesninger og praktiske oppgaver.

For studenter og lærere ved Agder Kunstakademi er kunstsamlingen et pedagogisk verktøy og et eksempel på levende kunsthistorie. Den består i hovedsak av verk knyttet til norsk modernisme, men vi ser for oss at samlingen skal vokse med verk som avtegner det som skjer i undervisningen gjennom prosjektperioden. AKA Kunstsamling skal være utgangspunkt og inspirasjonskilde for studentenes egne praktiske og kunstneriske arbeid.

Kurset legger vekt på kombinasjonen av praktisk arbeid og en felles samtalen om det vi arbeider med. I tillegg til kunsthistorien knyttet til samlingen, vil vi forelese om kunstakademienes historiske utvikling fra det franske Academie Royale (1600-tallet) ledet av kunstneren Pierre Mignard til Joseph Beuys’ klasse ved Kunstakademie Düsseldorf på 1970-80-tallet. Både Mignard og Beuys var opptatt av å definere hva det vil si å være innenfor eller utenfor akademiet og samfunnet. Beuys mente at alle er kunstnere og hadde en åpen klasse der de som ville studere hos ham kom inn uten en opptaksprøve. Han knyttet undervisningen til eget kunstnerskap og markerte oppløsningen av grensen mellom innenfor og utenfor i et verk; et hull i vinduet i atelieret på kunstakademiet. (se foto).

Kurset tilbyr gruppeundervisning med felles presentasjon av arbeider og individuelle samtaler, og legger vekt på gjensidighet mellom student og lærer og at vi underviser hverandre. Studentene vil få i oppgave å finne frem biografisk materiale på aktuelle kunstnere i samarbeid med biblioteket. Agder Kunstakademi har også overtatt en boksamling fra Nasjonalmuseet som vil være tilgjengelig som et håndbibliotek i klasserommet.

Artist Bjørn Bjarre presents his own works from the series Solaris, and let’s the students in to his process producing a series of stone sculptures.

About Solaris:
A series of works inspired by the science fiction novel Solaris by Stanislaw Lem, which chronicles the ultimate futility of attempted communications with the extraterrestrial life on a far-distant planet. Solaris is covered with an ocean that is revealed to be a single, planet-encompassing sentient organism. In probing and examining the oceanic surface from a hovering research station the oblivious human scientists are, in turn, being studied by the planet itself (- excerpt from wikipedia).

“For some time, there was a widely held notion (…) to the effect that the thinking ocean of Solaris was a gigantic brain, prodigiously well-developed and several million years in advance of our own civilization, a sort of cosmic yogi, a sage, a symbol of omniscience, which had long ago understood the vanity of all action and for this reason had retreated into an unbreakable silence. The notion was incorrect, for the living ocean was active. Not, it is true, according to human ideas -it did not build cities or bridges, nor did it manufacture flying machines. It did not try to reduce distances, nor was it concerned with the conquest of space (…). But it was engaged in a never-ending process of transformation, an ontological autometamorphosis.” (- excerpt from the novel).

Being a long-time admirer of Andrei Tarkovskys film adaptation of the novel, I recently re-read the book, and realized that the planet´s incessant sculptural activity on the surface is only obliquely suggested in the film. The entire planet resembles a skin of an unknown material which - inspired by the human presence in the space station - is making gigantic abstract and representational formations on the surface. At the end of the novel the main character finds himself for a brief moment seemingly communicating with the strange formless ocean, although the knowledge obtained is as fleeting as the ocean itself. These works are investigations into the relations between a literary text, mental images, different pop-cultural visualizations of the unknown and invisible phenomena in astronomy and quantum physics. They are not only visualizing aspects of a probable distant planet, but also - like Solaris - probing the human mind for what lies within.

• Bjørn Bjarre, 2011

Straffens historie slik Foucault så den

Forelesning med Espen Schaanning via skype inn i klasserommet

Espen Schaanning er en norsk idéhistoriker. Han er professor på det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Schaanning avla i 1988 fransk doktorgrad i filosofi (doctorat du troisième cycle) ved Universitetet i Aix-en-Provence om humanvitenskapenes legitimitet. I 2000 forsvarte han en doktorgradsavhandling om Michel Foucault som vitenshåndtør ved Universitetet i Oslo. Blant hans faglige interesseområder er humanvitenskapenes historie, hermeneutikkens historie, strafferettens historie, kriminalantropologiens og rettspsykiatriens historie, tysk historiefilosofi (framfor alt Nietzsche) og Foucault som idéhistoriker. Han ble førsteamanuensis i idéhistorie fra 1989, professor fra 2000.

Han har vært initiativtaker og redaksjonsmedlem i Arr idéhistorisk tidsskrift siden 1989. I 1992 gav han ut boka Modernitetens oppløsning som gav introduksjon til hovedideene i hovedverkene til Lyotard, Sartre, de Beauvoir, Lévi-Strauss, Foucault, Horkheimer, Adorno, Habermas, Freire, Feyerabend og McLuhan. I 2015 utgav han en historisk studie av speiderbevegelsens historie, Barneridderne: Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen, hvor han undersøkte hvordan britisk imperialisme og militarisme hadde vært en del av bevegelsens idégrunnlag .

Uke med fast kunstlærer Sverre Gullesen.

Tirsdag forelesning med filosof Espen Schaanning og påfølgende diskusjon. Onsdag egenproduksjon og introduksjon til Asger Jorn og Chris Burdens kunstnerskap. Møte med verksbetjent Stian om podcastproduksjon.
Torsdag ekskursjon i luftegården for å finne egnet sted til sosialskulpturen “ulendt terreng”. Praktisk kurs: støp med algenat og trylling

Invisible Borders

A border is drawn between two opposites; between one thing and another, between here and there or us and them. Borders can be physical limitations of space or territory, but they can also be symbolic definitions of identity, class and belonging. As well as those defined by society, we each have our personal experiences of boundaries. They can protect, but also exclude. They limit but liberate at the same time. Borders define us as much as we define them.

To an architect, a wall is a typical form of limitation, barrier or enclosure that defines one room from another. But the wall could also be a space in itself, a meeting point between what is inside and outside. A wall can consist of several layers, or be folded to create niches and private spaces. It can have depth and provide seating, or be a place to read a book.

When the architects designed Agder Prison it began with an idea, and understanding of what a border should represent in our society today. Their task was then to translate this understanding into drawing, where every line represents a border, a division of space or area. Agder Kunstakademi’s classroom is one of the spaces that were drawn based on this perception of what a border is in Norway today.

Within the four walls of the classroom, we will construct our own walls and ourselves shape the boundaries that define the art academy. What does it mean to inhabit this space, and what will take place here? How can these walls that we will build together give space for new activities and experiences that separate this place from the rest of the prison?

Omvisning i utstillingen Ghost in the Machine på Hordaland Kunstsenter.

Høyere utdanning i Norden er i fundamental endring, arkitektonisk, strukturelt og digitalt. Først og fremst er den preget av en stadig sterkere grad av kontroll, både av studenter og ansatte. Dette gjelder også kunstutdanningen. Den tradisjonelle og kanskje romantiske forestillingen om kunstakademiet som en selvstendig og fri institusjon, med store studioplasser tilpasset og preget av studentene selv, eksisterer ikke lenger i praksis. Kunstakademiene er blitt til avdelinger innenfor store universiteter og høyskoler. Og alle de fire kunstakademiene i Norge – i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø – har blitt flyttet til nye eller nytilpassede bygg. Disse byggene karakteriseres av store, transparente fellesarealer framfor skjermede, egne arbeidsplasser, og gjør at studentene stadig «ser og blir sett» mens de jobber.

Ghost in the Machine er en utstilling og et eventprogram. Prosjektet tar for seg et paradigmeskifte i kunstutdanningen, samtidig bærer det med seg overbevisningen om at kunst skal kunne tilby et eget, autonomt rom. Kan vi i dag forestille oss en kunstutdanning og kunstnerisk praksis styrt av egne regler og med en egen logikk, forskjellig fra den som preger ”verden utenfor”? Et sted hvor noe annet er mulig?

MANIFEST av Ane Hjort Guttu

Om filmen:
A small art academy in fused into a huge university as one out of many institutes in a prestigioius newbuild. They have to follow all the university´s administrative procedures. But secretly, the students and staff decide to self organize as an independent art school. They create their own courses, programmes and leadership, secretly and without the university´s knowledge.

Påfølgende diskusjon rundt hvordan man kan skape sin egen logikk i den situasjonen vi befinner oss i.

First full week of class with permanent art teacher Sverre Gullesen.

Agder Art Academy’s visual identity, our archive system and website are designed by Aparelho who also created a flag for the academy with the text A WISHFULLY PERMANENT AGDER KUNSTAKADEMI. During the first week, the students will sew the flag together and raise it in our classroom to inaugurate the academy.

The art academy opens! We welcome our initial seven students to the academy classroom for presentations of the project, and of our art teachers Sverre Gullesen, Solfrid Kjetsa and curator Kristine Jærn Pilgaard. The students will receive scetch books and folders for their ongoing work. Together we will unpack and label the academy library and its initial donations from the National Gallery.